Job 42

Job ydmyker seg for Herren

1 Da svarte Job Herren og sa: 2 Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg. s3 Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg nå si: Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte. s4 Men hør nå, så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg. 5 Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg. 6 Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.

Herren går i rette med Jobs venner

7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. 8 Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. s9 Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama og gjorde som Herren hadde talt til dem. Og Herren bønnhørte Job. s

Herren gjør Job rik og lykkelig

10 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han ba for sine venner. Og Herren økte alt det Job hadde eid, til det dobbelte. s11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før. De spiste med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham. De ga ham hver et sølvstykke og hver en gullring. 12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen esler. s13 Og han fikk sju sønner og tre døtre. 14 Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk. 15 Så vakre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet, og deres far ga dem arv sammen med deres brødre. s16 Deretter levde Job ett hundre og førti år. Han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. s17 Og Job døde, gammel og mett av dager. s

Salmene 1

De rettferdiges og ugudeliges vei

1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, s2 men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. s3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. ss

4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort. s5 Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. s6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang. s

Salmene 2

Herren og hans salvede (Messias)

1 Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? s2 Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: s3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! s4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. s5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: 6 Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg.

7 Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! s8 Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. s9 Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. s

10 Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! 11 Tjen Herren med frykt, og juble med beven! 12 Kyss* Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham. ss