Dommerne 16

1 En gang dro Samson til Gasa. Der fikk han se en horkvinne og gikk inn til henne. 2 Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg ellers i ro natten igjennom og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham i hjel. s3 Samson ble liggende til midnatt. Ved midnattstid sto han opp. Han grep fatt i byportens to fløyer og i begge portstolpene og rykket dem opp sammen med bommen. Så la han dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger midt imot Hebron.

Samson og Dalila

4 Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen. Navnet hennes var Dalila. 5 Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og sa til henne: Lokk ham til å fortelle deg hva hans store styrke ligger i, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi kan få bukt med ham! Så vil hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv. s

6 Da sa Dalila til Samson: Kjære, la meg få vite hva din store styrke ligger i, og hva en kan binde deg med, så en kan få bukt med deg! 7 Samson svarte: Dersom en binder meg med sju friske buestrenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 8 Da kom filistrenes høvdinger opp til henne med sju friske buestrenger som ikke var blitt tørre. Dem bandt hun ham med. 9 Inne i kammerset hadde hun folk som satt i bakhold. Så sa hun til ham: Filistrene er over deg, Samson! Da rev han buestrengene over som en tråd av stry brister når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvordan det hadde seg med hans styrke. 10 Da sa Dalila til Samson: Du har narret meg og løyet for meg! Kjære, la meg nå få vite hva en kan binde deg med! 11 Han svarte: Dersom en binder meg med nye rep som aldri har vært brukt til noe, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 12 Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og i kammerset satt noen i bakhold. Men han rev repene av armene som tråder. 13 Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret meg og løyet for meg! La meg nå få vite hva en kan binde deg med! Han svarte henne: Når du vever de sju flettene på hodet mitt sammen med renningen i veven. 14 Da slo hun dem fast med nagler og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og han våknet av søvnen og rev ut både vevnaglen og renningen.

15 Da sa hun til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du narret meg tre ganger og ikke sagt meg hva din store styrke ligger i. 16 Da hun nå hver dag plaget ham med ordene sine og trengte sterkt inn på ham, ble han så lei seg at han nesten kunne dø. s17 Og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir raket, viker styrken min fra meg. Da blir jeg svak og er som alle andre mennesker. s

18 Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne. Hun sendte bud etter filistrenes høvdinger og sa: Kom nå opp, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg. Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og hadde pengene med seg. 19 Så lot hun ham sove inn på sine knær. Så kalte hun på en mann og lot ham rake av de sju flettene på hodet hans. Hun begynte å plage ham, og styrken vek fra ham. 20 Da sa hun: Filistrene er over deg, Samson! Han våknet da opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri denne gangen som før og slite meg løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham. s

21 Da grep filistrene ham og stakk ut øynene på ham. Og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han måtte male korn i fangehuset. s

22 Men med det samme han var raket, begynte håret på hodet å vokse igjen.

Samsons død

23 Så samlet filistrenes høvdinger seg for å bære fram et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest, for de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i vår hånd. s24 Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet landet vårt og slo så mange av oss i hjel. 25 Mens de nå var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit for at han kan underholde oss! Så hentet de Samson ut av fangehuset, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene. 26 Da sa Samson til den gutten som holdt ham i hånden: Slipp meg, la meg få ta i søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem! 27 Men huset var fullt av menn og kvinner. Alle filistrenes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på at Samson underholdt dem. 28 Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Herre! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gangen, min Gud, så jeg kan få hevne meg på filistrene med én hevn for mine to øyne! s29 Så tok Samson tak i de to mellomste søylene som huset hvilte på, og trykte seg inn til dem. Den ene grep han om med sin høyre hånd, og den andre med sine venstre hånd. 30 Og Samson sa: La meg dø sammen med filistrene! Så bøyde han seg fremover av all sin makt. Da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne. De som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv. 31 Men brødrene hans og hele hans fars hus dro ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav, mellom Sora og Esjtaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tjue år. s

Dommerne 17

Mikas avguder

1 Det var en mann fra Efra’ims fjellland som hette Mika. 2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du har uttalt forbannelse over så også jeg hørte på det - disse pengene er hos meg. Det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren! s3 Så ga han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake. Men hans mor sa: Disse pengene vier jeg nå til Herren og overgir dem til min sønn, for at han kan gjøre et utskåret bilde og et støpt bilde. Nå gir jeg deg pengene tilbake. 4 Da han hadde gitt pengene tilbake til moren, tok hun to hundre sekel sølv og ga dem til en gullsmed. Han laget et utskåret gudebilde og et støpt bilde. Det var siden i huset til Mika. s5 Denne mannen Mika hadde et gudshus. Han hadde laget en efod* og husguder og hadde innviet en av sønnene sine til prest for seg. ss6 I de dager var det ingen konge i Israel, hver mann gjorde det som var rett i hans øyne. s

Mikas levittprest

7 Nå var det en ung mann fra Betlehem i Juda. Han var en levitt av dem som hørte til i Judas stamme, der var han bosatt. 8 Denne mannen dro bort fra byen sin, fra Betlehem i Juda, for å ta opphold hvor det kunne falle seg. På sin vandring kom han til Efra’im-fjellene, til Mikas hus. 9 Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda. Jeg er nå på vandring for å ta opphold hvor det måtte passe. 10 Da sa Mika til ham: Bli hos meg og vær far og prest for meg! Så vil jeg gi deg ti sekel sølv om året og holde deg med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham. s11 Og levitten samtykket i å bli hos mannen. Den unge mannen var for ham som en av hans egne sønner. 12 Mika innviet levitten, og den unge mannen ble hans prest. Han ble boende i Mikas hus. 13 Og Mika sa: Nå vet jeg at Herren vil gjøre vel mot meg siden jeg har fått en levitt til prest!

Dommerne 18

Mika og Dans stamme

1 I de dager var det ingen konge i Israel. Og i disse samme dagene søkte Dans stamme å få seg et arveland til å bo i, for det var ikke til den dagen falt noen arvedel på dem, som på de andre av Israels stammer. s2 Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Esjtaol, for å speide og utforske landet. De sa til dem: Dra av sted for å utspeide landet! Og de kom til Efra’ims fjelland, til Mikas hus, og ble der om natten. s3 Da de var like ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. Så tok de av fra veien og spurte ham: Hvem er det som har ført deg hit? Hva gjør du her, og hvordan har du det her? s4 Han sa: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg til å være prest for seg. 5 Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss så vi kan få vite om den ferden vi er ute på, kommer til å lykkes. s6 Presten svarte: Gå i fred! Herren holder øye med dere på ferden. s

7 De fem mennene dro videre på sin vei og kom til Lajisj. De så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst. Det var ingen makthaver i landet som gikk dem for nær i noen ting. De var langt borte fra sidonierne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. 8 Da mennene kom tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol, spurte deres brødre dem: Hvordan har det gått dere? 9 De sa: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, det er et ypperlig land. Og dere sitter bare og tier? Dryg ikke med å dra av sted, så dere kan komme dit og innta landet! 10 Når dere kommer dit, kommer dere til et sorgløst folk. Landet strekker seg vidt ut til alle sider. Gud har gitt det i deres hånd - et land hvor det ikke er mangel på noen verdens ting!

11 Og seks hundre mann av danittenes ætt, fullt væpnet, brøt opp fra Sora og Esjtaol. 12 De dro opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor har folk kalt dette stedet Dans leir til denne dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim. s13 Derfra dro de over til Efra’ims fjelland og kom til Mikas hus.

14 De fem mennene som hadde dratt av sted til Lajisj-landet for å speide, tok til orde og sa til brødrene sine: Vet dere at i disse husene er det en efod* og husguder og et utskåret bilde og et støpt bilde? Så skjønner dere vel hva dere har å gjøre?s15 Så tok de av fra veien og kom til den unge levittens hus, huset til Mika, og hilste på ham. 16 Men de seks hundre fullt væpnede mennene av Dans stamme sto ved inngangen til porten. 17 De fem mennene som hadde vært og speidet der i landet, gikk opp til huset. Der gikk de inn og tok det utskårne bildet og efoden og husgudene og det støpte bildet, mens presten sto ved inngangen til porten sammen med de seks hundre væpnede mennene. 18 Da nå de fem mennene hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne bildet med efoden og husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva er det dere gjør? 19 De sa til ham: Ti stille! Legg hånden på munnen din og kom med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest for én manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel? ss20 Da ble presten vel til mote. Han tok efoden og husgudene og det utskårne bildet og ga seg i lag med folkene. 21 Deretter snudde de og dro bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.

22 Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, ble mennene i Mikas grend kalt sammen, og de nådde igjen Dans barn. 23 De ropte etter Dans barn. Disse snudde seg og sa til Mika: Hva vil du siden du har kalt folkene dine sammen? 24 Han svarte: Dere har tatt gudene mine som jeg har fått laget, og presten, og så har dere dratt bort. Hva har jeg så igjen? Hvordan kan dere da spørre meg hva jeg vil? 25 Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre ett ord mer fra deg! Ellers kunne rasende menn gå løs på dere, og da ble det døden både for deg og dine. 26 Så dro Dans barn sin vei. Og da Mika så at de var sterkere enn han, snudde han og vendte tilbake til sitt hus.

27 Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, dro de mot Lajisj. De kom over et folk som levde rolig og sorgløst, og slo dem med sverdets egg. Byen brente de opp. 28 Det var ingen som kom dem til hjelp, for byen lå langt fra Sidon og de hadde ikke forbindelse med noen andre. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der. s29 Og de kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, Israels sønn. Før hette den Lajisj. s

30 Der satte Dans barn opp det utskårne bildet. Og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for danittenes stamme helt til den dagen da landets innbyggere ble bortført. s31 Det utskårne bildet som Mika hadde laget, hadde de stående hos seg hele den tid Guds hus var i Sjilo. s